Jonsknuten

Friluftskaren


-mine opplevelser fra skau og vidde-



Jonsknuten-Valeseter Juni 2010

1.forsøk


Dette er en av mine utfordrende ruter som ennå ikke har blitt gjennomført. Jeg kom til Luksefjell kirke da jeg måtte kaste inn håndklet.


Jeg la opp ruta rett sørover fra jonsknuten mot Skrimfjella og la meg under tarpaduken ved Sørmyrseter. Dag to gikk over Solummarka og videre sørover mot Luksefjell kirke.


Ikke umulig at jeg tester ut ruta på nytt ved senere anledning.

Jonsknuten-Valeseter (13-15.Mai 2016 )

2.forsøk


Denne gangen lå jeg på flyten av fjoråret hvor jeg endelig fullførte strekket Gautefall-Skien. Jeg hadde nå funnet en suksess-oppskrift som var skreddersydd; kun det mest nødvendige, joggesko på skogsveier og tursko til forseringer og ikke minst mental "boosting" gjennom mindfullness.

Fredag lunsj sa jeg takk for meg på jobben og fikk min far til å kjøre meg opp til TV-tårnet i Kongsberg. Litt over kl.14 fredag den 13.mai sto jeg klar på samme sted jeg gjorde mitt første forsøk for 6 år siden. Jeg måtte stå på Valeseter i Valebø, 65 km sør innen søndag kl.14.


Jeg bretta opp ermene, og la i vei. Første strekket gikk som et lyntog med gjennomsnittsfart på 4,5 km/t. Det er rene motorveien forbi Kolsjø og Buvannet frem til foten av Skrimfjella. Fine skogsveier så her var det joggeskoa på, og turskoa ble festa på sekken. Før jeg skulla bestige østre del av Skrimfjella, måtte jeg krysse et mindre stryk som gikk ned til Ravalsjø. Det var en kald, men deilig forsering. Det var balsam for føttene som var ganska mørbanka etter å ha gått på skogsvei med en sekk som veide 16 kilo (inkl 3 liter vann).


Da var jeg i gang med siste strekket over høyden til Skrimsetra. Både kart og GPS henviste til en sti. Den fant jeg aldri! Jeg krysset fram og tilbake med opp til 100 meter der sti skulle være, men uten hell. Heldigvis fanget jeg opp en gammel traktorvei som hjalp meg opp høydedraga. Siste strekket måtte jeg klare på egen hånd gjennom tett gammel skog og myrlendt terreng. Samtidig spennende siden denne delen av Skrimfjella fremdeles er ganske uberørt. Etter mye slit, kom jeg ned til setra. Distansene denne dagen ble 28 km, cirka 3 km lenger enn planlagt og tid cirka 1 1/2 time mer en jeg estimerte. Helt ok syns jeg. Dette var kun en konkurranse hvor jeg var eneste deltager. Mitt mål var å komme innenfor 2 døgn, og jeg hadde nådd mitt første mål på reisen.


Jeg fikk etablert meg ganske kjapt da jeg ikke hadde med meg telt, kun en tarpaduk hvor jeg bretta ut liggeunderlaget og soveposen med overtrekk. Kokte opp litt vann med primusen, fikk i meg varm mat og en kald en før jeg gikk i soveposen. Merket fort at kroppen var sliten, så jeg sovnet fort. Jeg fant fort ut iløpet av natta, at det var en ting jeg angret på; soveposen. I mitt fokus etter å få en lettest mulig sekk, putta jeg sommersoveposen i sekken istedenfor vinterposen. Det ble en kald natt og fikk ikke den gode søvnen som jeg ønsket.


Dag 2 startet ganske tidlig; kl 0530. Det hadde vært en kald natt. I og med at sekken jeg pakket i kun rommet 45 liter, var det minimalt jeg kunne pakke med. Derfor ble sommersoveposen med en komforttemperatur på 6 grader med i sekken. Ingen behagelig natt, men helt ok. Våknet derfor tidlig, noe som var greit da denne dagen hadde den lengste etappen. Tok meg tid til en "session" med mindfullness. En fin måte å starte dagen på.


Fikk sekken på ryggen og gikk fra Skrimsetra litt over kl.8. Dagen startet med topp turvær med temperatur rundt 10 grader. Kom etter hvert til Finnvolldalen. Der møtte jeg merkelig nok  på en hel haug med sko langsmed med stien. Rart, hvor var eierne? Nå begynte en lengre "transportetappe" langs skogveier ned til avkjørselen opp til Grøntjern rett ovenfor bygda i Luksefjell. Denne gikk unna i en fei og var godt i rute før jeg skulle forsere høydedraget over til Stengestadvann. Denne delen av etappen ble en reprise av gårsdagen hvor både kart og GPS illustrerte en sti, men den fant jeg heller ikke denne gangen.


Etter forsering av myrer og meget ulendt terreng kom jeg ned til Stengestadvann. Nå begynte neste tøffe del, og  det var å gå ned høyden sør for Stengestad ned til Øvre Blæsa. Veldig bratt til tider, men kom meg ned til slutt. Mistet dessverre dene ene delen av fiskestanga jeg hadde lånt av sønnen min, men ellers hel og fin. Når jeg gikk her for noen år tilbake var det mindre vann i Øvre Blæsa, og kunne krysse vannet tidligere. Denne gangen måtte jeg gå lengre nord før jeg måtte gå sørover igjen. Her møtte jeg på krattskau jeg aldri har vært borti før! Her hadde sikkert ikke mange gått før meg, noe jeg skjønner godt:)












Ok, siste etappen var å gå en liten del av Svanstulvegen før jeg skrenet oppover til Fagerlia. Her startet siste bratte bestigningen opp til Vestre Hoppefjell. Kjente at kroppen hadde fått kjørt seg etter drøye 35 km. Jeg har vært her oppe flere ganger, og en av grunnene er den fantastiske utsikten! Det ble en flott avslutning på dagens etappe med stillhet, god mestringsfølelse, utsikt og en sterk en i hvert ben:)


Sovna i en myk lyng før siste etappe dagen etter ned til Valeseter.


Dag 3 hadde jeg god tid i og med at jeg ikke ble hentet før klokken 12. Sol, men litt kald vind.


Kom meg ned til møteplassen i god tid. På veien ned kom jeg over et flott elghode med gevir. Nytt trofè til garasjen:)


Kona kom i bilen litt over 12 med barna baki. Godt å se familien etter en strabasiøs tur. Årets utfordring fullført. Da har jeg endelig utført tidligere turer jeg har måttet avbryte.


Jeg må gå litt i tenkeboksen til neste år. Mulig jeg tolker en fisketur som en like stor utfordring da jeg ikke er kjent for å få opp  noen sværinger:)



Link til ruta jeg gikk